Høydetrening ja. Det er ganske blanda følelser når det gjelder akkurat høydetreningen. Både positive og negative, men de negative er jo også positive. Det er bare det at det er litt slitsomt!!! Ja slitsomt.
For de som har vært med på en høydetrening, er glade for at det bare er en gang i året.

Det hele begynte med at Bjørg ikke fikk til å kaste plast dart på puben. Så hun skulle legge seg i trening, men fant ut at det kanskje ikke var nok.
Så da ble det høydretrening.
Uheldighvis ble det faktisk gjort noe med det, og nå har vi det som en tradisjon vært år. Dette er da det 7 året en hel gjeng motvillig har stilt opp på Grua stasjon for å vente på maxi taxi`en.
Det eneste som er viktig er masse godt humør og en pose pågangsmot.
Men det er kanskje greit å ikke fryse ihjel men du er med på dette!!! Så vi anbefaler masse stygge og varme klær!!! Klær du ikke er redd for!!
Dette skjønner du etterhvert. Siden dette begynner fra morran av, er det greit med en matbit attåt drekke!!!
Litt mat, litt ved til bålet og masse drekke!!! Jeg lover deg, du vil ikke gå tom for drekke fordi vi skal nemlig ake ned igjen!!!
Jepp, dette er det artigste på hele turen, men også det mest slitsomme!!! Det er nemlig ca. 8-9km. Høres ikke langt ut, men i beruset tilstand. Tro meg det tar ikke en time, men snarere to til tre timer. Da kommer vi tilbake til det med å ikke gå tom for drikke.
Hvis du en dag finner ut at du må trene litt mer, ja da er det bare til å slenge seg med.
Den tiden vi er på Bislingen går så utrolig fort. Men det er jo sånn når men har det gøy!!! Vi koser oss med grillmat og godt drikke. Vi pleier å sitte litt vekk fra barnebakken. Som vi bruker flittig med akebrettene våres.
Det hender noen er "smarte" og tar med seg pvc duk og matter, men det pleier å ende som ei diger smørje på bånn av bakken!!!
Når det ligger 10-15 personer på en liten plast duk, så skjønner du kanskje hvorfor.
Man skal som regel stoppe på bånn av bakken og da gjør tyngekrafta jobben sin med å slenge alle oppå hverandre. Skjønner ikke det!!!
Men tvi tvi, ingen har slått seg skikkelig ennå!!!
Blåmerker er bare de fysiske minnene fra høydetreningen.
De andre minnene brenner seg inn i hjernebarken, uansett hvor gått på`n du er.
Gjengen som har vært med på dette fra børjan av, har holdt seg ganske bra. Det er ikke alle som har vært med på dette vært år, men så er ikke dette noen dans på roser heller.
Nye ansikter har stadig dukket opp, for så å forsvinne igjen. Men sånn er det alltid, noen kommer og går, andre blir med på dette uansett om man vil eller ikke.
Det er det som er tradisjon.
Men det er noen som ikke vil gi slipp på dette uansett, selv om alderen sier noe annet, Bjørg!!!
Når det gjelder mat, ... Rune..., så er det ikke alle som har skjønt at det er pølse og lompe som står på menyen på høydetreningen.
Neida, vi møter opp med stormkjøkken, kjele, gulrøtter, purre, salt og pepper, blåskjell, hvitløk og hele pakka. Lager seg plass og begynner og kokkelere som om man stå hjemme på grindvoll.
Har faktisk ikke møtt noen som drar med seg dette og et akebrett på skauen!!!
Men måtte jo oppleve det en gang uansett. Du er en snodig skrue!!!
Det er mere morsomme ting som skjedde dette året ja.
Freddy var ikke helt seg selv, men jeg tror det var skuespill. Han har vært med på detta før, og så skulle han prøve å lure seg unna. Det funker ikke. Han ble henta hjemme hos seg selv, kledd på og kjørt opp på Bislingen. Han kom seg litt etter litt, men etter en stund tror jeg de fleste begynte å tro på at han faktisk var litt sjuk.
Men det er ikke god nok grunn til å gå glipp av treningen veit du!!!
Du var ikke alene om å bli sjuk!!!
Kona til den snodige skruen synes det var veldig godt med pølse og doddley (sjokolademelk med prosenter).
Men jeg tror hun fant fort ut at det ikke lønner seg å drikke så mye ta dette!!! Bildene forteller sitt. Men hun kom seg etterhvert hun også!

Dette er bare litt av historien. Jeg kommer til å legge inn mere info og historier. Pluss en masse fine bilder!!!